| Meridianene Et individ fungerer på tre grunnplan: det fysiske, det mentale og det emosjonelle. Ved hjelp av meridianene / energibanene (og nervesystemet) skapes det forbindelse mellom disse tre planene. Det er gjennom Østens medisisinske tradisjon (særlig fra Kina) at vi har fått kunnskap om meridianene, da særlig gjennom behandlingsformen akupunktur. En akupunktør stimulerer akupunkturpunkt på meridianbanene for å korrigere og stimulere, og en soneterapeut stimulerer meridianenes reflekspunkt på føttene. Og i kinesiologien leter vi oss fram til ubalanser ved hjelp av muskelmonitoring (se foran). Figuren nedenfor til høyre symboliserer hvordan meridianene binder sammen og skaper kontakt mellom de tre grunnplanene et individ fungerer på. Kontaktmulighetene er nyanserte og svært mange. Figuren hjelper oss også til å forstå hvordan en belastning (stress) på ett av planene vil kunne gi en forskyvning også av de andre to: en skoleelev som opplever at læringssituasjonen er vanskelig (mentalt) vil etter hvert kunne bli usikker på seg selv (emosjonelt), og kanskje også få vondt i magen (fysisk) når skoledagen nærmer se Meridianene er energiførende baner i kroppen vår, og energien skapes ved hjelp av dynamikken mellom pluss – og minusladde atomer, - mellom protoner og elektroner. Det skapes kinetisk energi / bevegelsesenergi. (Det energetiske systemet) | I 1941 påpekte Albert Szent-Gyørkyi at det i kroppen vår finnes et nettverk av proteiner som fungerer som elektriske halvledere. Han hevdet at atomene ikke er isolert fra hverandre og derved kan fungere som et sammenhengende system. I 2004 hevdet James Oschmann at kroppens bindevev fungerer som et superraskt nettverk for signaloverføring, og at signaloverføringskapasiteten langt overgår det vi kjenner fra nervesystemet og blodet. Bjørn Nordenstrøm mener at ulike kroppsvev danner lukkede elektriske kretser. Fenomenet energetisme og energistrømmen i meridianene er det som danner grunnlaget for det som i dag omtales som energimedisin / den usynlige medisinen (ref. : Mat & Helse okt. 2004 s.22 – 27) For videre lesing kan mellom annet vises til Helen E. Dziemidko: Energimedicin (2000)
| ||